Stikkordarkiv: Forventninger

Hæ, er det jul igjen allerede?

«Det er marsipan overalt.»

For de som ikke har sett filmen «Terkel i Knipe», forteller en frustrert Terkel i førjulstiden om at huset er stappfullt av marsipan. Han har ikke lyst til å gå hjem. Det blir for mye.

De som opplever juletiden som stressende kan kanskje føle på litt av det samme. Forventningene er skyhøye, og mye skal fikses. Kommer maten til å bli god nok?  Blir alle fornøyde? Hvordan skal jeg rekke alt? Har jeg husket å tørke støv av den vesle kommoden på loftet? Blir det nok mat? Hvor mye penger går med i år? Blir barna fornøyd med gavene sine? Hva får egentlig naboen sine barn? Virker jeg gnien om jeg ikke gir mitt barn den jakka til tre tusen? Hva om julen ikke blir vellykket?

Dette er selvfølgelig ikke nye spørsmål. Og selv om vi kan gi aldri så mange sukk (allerede i september) om at jula kommer så altfor tidlig, og julegavehysteriet har gått for langt, kan det være vanskelig å forholde seg avslappet til det hele og stresse ned i førjulstiden. Kanskje fordi man ikke vil skuffe de man er glad i?

Å, er det jul allerede Plutselig er det jul, og vi er alle sjokkerte som vanlig. (Foto: fupenguin.com)

I forkant av denne posten hadde vi lyst til å snakke med andre, og be de fortelle hva julen betyr for dem. Svarene vi fikk var delte, og det er ingen tvil om at skuldrene er høye for mange i denne tiden. Noen har kanskje gått lei julen selv før den har begynt. Tankene om at alt må være på stell, alt må bli vellykket og alle må bli fornøyde kan føre med seg et enormt press. Personene vi snakket med fortalte imidlertid også at julen bringer mye positivt med seg. Når man endelig er ferdig med alt man skal gjøre – da kan julen igrunnen være ganske så hyggelig. Familien samles, og man setter av tid til å bare være. Sammen. Følelsen av å høre til et sted, og det å være ønsket, er kanskje viktigere for oss enn vi er klar over i hverdagen.

Hadde vi blitt hindret i å være med familien på julaften, da hadde mange av oss kanskje merket hvor mye det faktisk betyr. Men hva er det vi da hadde følt vi gikk glipp av?

IMG_1004

Familietid, samhold og tradisjoner er noe mange forbinder med julen. Men dersom man aldri har opplevd å ikke høre til, er det kanskje lett å ta disse tingene for gitt?

Julegaver er selvfølgelig en viktig del av julen, selv om mange opplever at gavehysteriet har gått litt for langt. I år ligger vi nordmenn an til å handle for drøyt 50 milliarder bare i desember. Det er selvfølgelig ikke alt som er meningsløst forbruk. Men det kan tenkes at det blant dette beløpet er ganske mange duppeditter, reinsdyrsokker, snakkende barberhøvler og syngende plastikkegg som gjerne er en kjempeidè i gjerningsøyeblikket, og som definitivt underholder, men som etter en stund ser ut til å miste sin verdi. De går i stykker, går av moten, eller blir stuet vekk i skuffer og skap fordi vi går lei av dem. Dette vet vi jo kanskje.

I en desperat jakt på de siste julegavene ender vi gjerne likevel opp med å kjøpe mye rart. En syngende tøykalkun eller et par solbriller til hunden kan plutselig bli helt topp i fraværet av et bedre alternativ. Eventuelt kjøper vi kanskje gaver som er mer ordentlige og seriøse, men som vi ikke vet om personen vi kjøper det til faktisk ønsker seg og trenger. Vi har selvfølgelig muligheten til å velge alternative julegaver som et personlig skreddersydd gavekort i form av en opplevelse eller tjeneste – noe som kan skape minner, og som i den større sammenhengen også ville vært bedre sett i et miljø- og klimaperspektiv. Men det er jo ikke så enkelt. Er det kanskje en for etablert oppfatning at julegaver skal være konkrete ting som kan pakkes opp på julaften? Det kan føles smålig eller «hippie-aktig» å skulle gi bort en opplevelse, istedenfor en ting. Vi må jo gi noe ordentlig, liksom. Men hvilke gaver bidrar mest til at vi sitter igjen med noe verdifullt?

funny-christmas-cat

Er det kanskje vanskelig å avstå fra julegavehysteriet – i frykt for å skuffe de rundt oss? (Foto: ilendoo.com) 

Det er jo hyggelig å gi, særlig når man finner den perfekte gaven som virker skreddersydd for en annen. Men det blir vanskeligere når gleden ved å gi erstattes av en følelse av plikt og forventninger. Spørsmålet om hvor langt foreldre skal strekke seg for barnas julegaveønsker er blitt hyppig diskutert, og meningene er ofte sterke. Skal man gi etter, eller ikke gi etter? Det er lett å tenke at dagens unge er egoistiske og materialistiske, og at de kun bryr seg om dyre klær, ting og tang og Justin Bieber. Kanskje ser vi ikke her hvilke underliggende mekanismer som er i sving. Handler det ikke om noe annet, eller iallefall mer, enn ren materialisme og egoisme? Britiske Alain De Botton foreslår i denne sammenhengen at misunnelse og ønsket om likhet kan være viktige drivkrafter bak det vi gjerne «stempler» som materialisme. Han fremhever våre fundamentale behov for anerkjennelse og tilhørighet, som kan komme til uttrykk på ulike måter gjennom livet. Disse behovene kan ifølge De Botton motivere oss til å strekke oss langt for å unngå å bli sett ned på eller å bli holdt utenfor av andre. Å ikke ha dette i bakhodet når man snakker om forbruk, materialisme og egoisme, blir kanskje litt ufullstendig.

Kanskje er det nettopp i julen det kan være viktig å stresse ned og legge merke til de små øyeblikkene. Stillhet og ro. Trygghet og samvær med de vi bryr oss om. Og kanskje vi også kan spørre oss selv hva vi må gjøre fordi det er en plikt eller fordi det forventes, og hva vi gjør fordi vi faktisk har lyst til å gjøre det. For hvis vi kunne velge helt selv – hva vil vi aller helst at julen skal være?